1. SKOLENS MÅL ER Å SKAPE LIVSLANG MOTIVASJON FOR LÆRING.
Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon for læring, gjennom engasjement, nysgjerrighet, og undring. All kunnskap er porten til ny kunnskap som hver elev skal ha lyst til å åpne.
2. I STEINERSKOLEN MØTER ELEVENE FORDYPNING SOM ARBEIDSFORM.
Steinerskolen tilstreber å formidle kunnskap om økologiske, kulturelle og globale helheter. Dette krever fordypning som arbeidsform. Gjennom periodeundervisning får elevene sammenhengende tid til å fordype seg, og utvikler evne til konsentrasjon og til å gjennomtrenge lærestoffet.
3. LÆREPLANEN BYGGER PÅ TANKER OM BARNETS UTVIKLING.
Læreplanen bygger på tanker om barnets utvikling. Tilpasset opplæring skjer på flere nivåer, blant annet skal lærestoffet imøtekomme behov som eleven har på ulike alderstrinn. Læreren formidler pensum muntlig og med øyekontakt med elevene. Dette utfordrer elevene til å medoppleve og relatere seg til innholdet, og medfører at faglige variasjoner i elevgruppen blir mindre avgjørende for deltakelsen.
4. LØPENDE TILBAKEMELDING OG DIALOG DANNER GRUNNLAG FOR GODE UTVIKLINGSPROSESSER.
Steinerskolen har fortløpende evaluering gjennom skoleåret som sammenfattes i det årlige individuelle vitnemålet. I vitnemålet får de foresatte informasjon om elevens utvikling og kunnskapsnivå i ulike fag. Vitnemålet inneholder også klasseforstanders vurdering av elevens skolesituasjon. I tillegg holdes det foreldresamtaler. Tilbakemelding som grunnlag for å etablere gode utviklingsprosesser er en vesentlig del av det pedagogiske arbeidet.
5. ELEVENE FÅR EN HELHETLIG OG ALLSIDIG UNDERVISNING.
Elevene får en helhetlig og allsidig undervisning der teoretiske, kunstneriske og håndverksmessige øvelser likestilles. Disse tre feltene vektlegges i alle fag på alle klassetrinn, blant annet ut fra et siktemål om at elevene senere skal kunne ta frie valg i forhold til utdanning og yrke.
6. ELEVENES PERSONLIGE BEARBEIDELSE AV LÆRESTOFFET ER I SEG SELV EN METODE FOR TILPASSET LÆRING.
Kunst er ikke primært et fag i steinerskolen, men en måte alle fagene gripes an på. Når elevene har fått presentert pensum gjennom fortelling, får de «gjenfortelle» gjennom tegning, tekst, modellering, skuespill, håndarbeid og så videre. Kunstnerisk og håndverksmessig bearbeiding av lærestoffet involverer mange sider ved eleven, og gjør at lærestoffet tilegnes på en personlig måte.
7. GODE LÆREPROSESSER TILLATER RISIKO.
Gode læreprosesser tillater risiko: Eleven trenger anledninger til å øve, feile, mestre og forsøke på nytt. Steinerskolen gir rom for slike prosesser i alle fag. Gjennom jevnlige elevoppvisninger på skolens scene trenes eleven i å framføre noe for andre, og selv å overvære andres fremførelser. Slik blir øvelse, feiling og mestring en selvfølgelig del av klassefelleskapet rundt eleven. Det stimulerer læring og utvikler respekt og forståelse for egne og andres læreprosesser.
8. OGSÅ LÆREREN MÅ VÆRE I KONTINUERLIG UTVIKLING, BÅDE TEORETISK, KUNSTNERISK OG PRAKTISK.
God steinerpedagogikk forutsetter en lærer i kontinuerlig utvikling. Nå læreren må arbeide frem stoffet gjennom ulike kunstneriske uttrykk som fortelling, tegning, musikk, modellering og så videre, utvikler læreren seg sammen med eleven. Denne arbeidsformen gir også lærerne inspirasjon til arbeidet.
9. STEINERSKOLEN LEGGER VEKT PÅ LIKEVERD OG GJENSIDIG RESPEKT MELLOM LÆRER OG ELEV.
Elevene møter fra første dag en skole der hver og en, lærer og elev, er likeverdige. Lærerne har et spesielt ansvar som bl.a. går ut på at de hver dag møter elevene i klasserommets dør med håndhilsing og personlig henvendelse. Likeverd mellom lærer og elev står ikke i motsetning til lærerens tydelige lederskap overfor klassefellesskapet og elevgruppen.
10. EN STEINERSKOLE ER MER ENN ET STED FOR UNDERVISNING. DEN ER OGSÅ ET KULTURSENTRUM.
En steinerskole er mer enn et sted for undervisning. Den er også er kultursentrum fordi det arbeides med konserter, skuespill, sirkus og markeder – som også blir familier og lokalsamfunn til gode. Ikke bare lærere og elever føler eierskap til en steinerskole. Foreldre får styrket sitt engasjement gjennom deltakelse i dugnader, markeder, korps osv., samtidig som de får innsikt i skolen der barna går.
11. STEINERSKOLENS LÆREPLAN ER BASERT PÅ 90 ÅRS PRAKSIS OG ERFARING.
Læreplanen og kompetansemålene for hvert klassetrinn utgjør rammen, men er ingen ferdig oppskrift. Hver lærer må arbeide med individuell tilpasning til sine enkeltelever og sin gruppe. Slik formes undervisningen av menneskene som møtes i klasserommet og blir skapende, personlig og stadig i fornyelse – vi kaller det levende pedagogikk.
«To truly know the world, look deep within your own being. To truly know yourself, take a real interest in the world.»
Rudolf Steiner
Kilde: Teksten en henta fra brosjyra «11 gode grunner til å velge Steinerskolen», utgitt av Steineskoleforbundet i 2015.
HVA ER EN STEINERSKOLE?
Steinerskolen er en allmenn konfesjonsfri skole tilgjengelig for alle, uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn. Den er et faglig pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, basert på Rudolf Steiners (1861-1925) pedagogiske impulser og ideer om barnets utvikling.
Den første Steinerskolen ble grunnlagt i Stuttgart i 1919. Siden 1926 har Steinerskolebevegelsen vært etablert også i vårt land. Steinerpedagogiske skoler og barnehager har vært den største og mest inflyttelsesrike alternative pedagogiske impuls i Norge.
Steinerskolen er en skole hvor avstanden mellom ideal og virkelighet ikke forblir uoverstigelig, hvor hele mennesket taes med i læringsprosessen og barna både får utviklet seg som medmenneske og samtidig ivaretatt sin individuelle begavelse.
Steinerskolen er en skole uten lærebøker, men med muntlig formidling og elevens egen bearbeidinga som basis for læringa. Bearbeidinga skjer gjennom ulike kunstneriske aktiviteter, bevegelse og skriving av egne tekster. Både hode, hjerte og kropp involveres i læringsprosessen.
Steinerskolen ønsker å ivareta interessen og motivasjonen for å lære i større grad enn kun å fylle opp med målbare kvanta av kunnskap. Derfor er skolen karakterfri og eksamenfri. Prøver spiller en langt mindre rolle hos oss enn i offentlig skole. Vurderinga vi gir er en langt mer oppfattende beskrivelse av elevens prestasjoner, arbeidsevner, interesse og motivasjon enn det et karaktersystem kan synliggjøre.
Steinerskolen har som den eneste alternative skolen i Norge blitt godkjent helt og holdent basert på sin egen læreplan. Her beskrives innholdet og målene for hvert klassetrinn i grunnskolen og på videregående. For mer info les Trinn for trinn – Steinerskolen. Elever fra Steinerskolen er likestilte og like kvalifiserte til offentlig videregående opplæring og høyere utdanning som elever fra den offentlige skolen.
Kilde: www.steinerskolen.no
STEINERSKOLER OVER HELE VERDEN
Det finnes 32 steinerskoler i Norge fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Med over 5000 elever og rundt 800 lærere. På verdensbasis er det over 1000 steinerskoler i 64 land, og med det er steinerskolen verdens største friskolebevegelse! Mer info: https://www.waldorf-100.org/en/worldwide/
Ellen Fjeld Køttker / Steinerskolen 2016 / #2
Man finner steinerskoler og steinerbarnehager over hele verden; fra Cape Town til Reykjavik, Chengdu i Kina til Vancouver i British Colombia, fra Tokyo til Sao Paulo, i Tanzania, Taiwan, Australia, New Zealand, Mexico, Kirgisistan, Brasil og Chile. Det er mange nye initiativ i Kina og i Mellom-Amerika; Nicaragua, Costa Rica og Guatemala. Steinerpedagogikken som nå er praktisert i 97 år, har i økende grad blitt globalisert.
En steinerskole eller barnehage blir ikke installert, men krever personlig initiativ og mennesker lokalt som vil den. Hver steinerskole har derfor sin spesielle karakter og profil som inkluderer de kulturelle, sosiale, økonomiske og religiøse omgivelser. Skolene er unike, men fellesnevneren er at hver skole og barnehage bestreber seg på å ivareta det felles menneskelige grunnlaget i steinerpedagogikken – på tross av alle forskjeller.
En skole for alle
Mange steinerskoler har blitt sentrale sosiale institusjoner der hvor de er etablert, som i slumstrøkene i Brasil og i Santiago de Chile. Flere steder er det etablert steinerskoler som gir skolegang til barn som ikke ville fått skolegang ellers, som i townshipene i Soweto og i slumstrøkene i Cape Town. Under apartheid ble barn med ulik hudfarge undervist sammen i sørafrikanske steinerskoler, først ute var The McGregor Waldorf School i nærheten av Johannesburg. Også andre steder forsøker steinerskolene å viske ut kunstige skiller: Steinerskolen utenfor Belfast, Hollywood, var den første skolen i Nord-Irland hvor katolske og protestantiske barn gikk sammen.
Da jeg var i byen Shefaram i Israel i 2014, øvde barn i en arabisk steinerskole, El Zeitun, på et skuespill som de spilte på hebraisk. Og i nærheten ligger en annen steinerskole i kibbutzen i Harduf der jødiske barn også øvde på et spill, men på arabisk. Da begge klassene var klare, viste de arabiske og jødiske elevene sine teaterstykker for hverandre. Slik knyttes vennskapsbånd. El Zeitun, den arabiske steinerskolen, er også unik på den måten at kristne, muslimske og drusiske barn går på samme skole. «To live in Israel is to live in a pressure cooker,» sier Gilad, en god venn som er steinerskolelærer i Israel, men han sier videre: «The Waldorf schools, however, make children feel nurtured, safe and de-stressed».
I Kenya finner vi to steinerskoler hvor elevene snakker 54 forskjellige språk. The Mbagathi Rudolf Steiner School i Nairobi startet for 24 år siden og har et internasjonalt miljø med barn fra 58 ulike land.
En kulturell fellesnevner
Globaliseringen er en realitet som påvirker oss alle. Vi kan oppleve at globalisering gjør verden mer til ett sted. Samtidig som avstandene krymper og de kulturelle forskjellene blir mindre, ser vi at det nasjonale blir sterkere flere steder i verden. Globalisering har ført til nye former for kommunikasjon og samarbeid. Innenfor mange områder er vi blitt mer avhengige av hverandre, som innenfor økonomi, kultur, teknologi, økologi, politikk og utdannelse.
Hvem vi er, avhenger av hvor vi er og hva vi gjør. Vi har et mangfold av identiteter gjennom ulike relasjoner og eget ståsted som kjønn, språk, nasjonalitet, famille, religion og utdannelse. Disse identitetene gir tilhørighet og sammenheng. De kan gi mening i tilværelsen (Eriksen, 1997).
Hva som blir spesielt viktig er ulikt fra person til person, men en god og harmonisk skolegang er et sentralt ankerfeste og et vesentlig identitetsgrunnlag for mange. Som steinerskolelærer kan man være heldig å oppleve en internasjonal yrkesidentitet, i et profesjonelt fellesskap gjennom et internasjonalt steinerpedagogisk nettverk. Lærere kan etablere felles kulturelle plattformer gjennom menneskemøter; ikke for å viske ut kulturforskjeller, men for å finne fellesnevnere. Jeg mener at steinerpedagogikken har mulighet til å være en slik kulturell fellesnevner.
Kulturell egenart
Steinerskolens visjoner og idealer er internasjonale bestrebelser, slik jeg ser det. Når det etableres nye barnehager og skoler og det skal skrives nye lærerplaner, bør man ta utgangspunkt i den lokale kulturens egenart, i dens musikk, religioner, kunnskaps- og håndverkstradisjoner. En dominerende eurosentrert steinerpedagogikk overført til andre land, tenker jeg ikke er en god flerkulturell praksis. Man bør heller ikke bruke en vestlig målestokk for å bedømme kvaliteten på en skole eller utdanning i ikke-vestlige land, men samtidig skal vi ivareta steinerskolens egenart.
Steinerpedagogikkens syn vedrørende menneskets verdighet og allsidige undervisningsmåter finner seg til rette i fattige og rike land, i kristne, jødiske, hinduistiske, taoistiske eller a-religiøse samfunn. Erfaring har vist at når steinerpedagogikk på andre kontinenter og i nye land langsomt får forfeste, blir steinerpedagogikk noe annet enn en vestlig kopi, heller en skole etablert ut ifra en egen kulturerobret steinerpedagogikk.
kongsbergsteinerskole.wordpress.com 